I spredt bebyggelse eller på hytta hvor det ikke er mulig å koble seg til kommunale vannverk må en sørge for vannforsyning på en annen måte. Da er det viktig å være sikker på at vannet er trygt å drikke og at det ikke har bruksmessige problemer.

 Bestill vannprøve

 

Anbefalte analysepakker

Enkel analysepakke
AnalyseMetode/referanseAkkreditertGrenseverdi
Kimtall (dyrkbare mikroorganismer) 22 °C *

NS-EN ISO 6222 (analyse innen 12 t etter uttak)

Intern metode basert på NS-EN ISO 6222 (analyse 12-24 t etter uttak)

Ja <100/ml
Koliforme bakterier NS-EN ISO9308-2 MPN-metode (Colilert) Ja 0/100 ml
E.coli NS-EN ISO9308-2 MPN-metode (Colilert) Ja 0/100 ml
Utvidet analysepakke
AnalyseMetode/referanseAkkreditertGrenseverdi
Kimtall (dyrkbare mikroorganismer) 22 °C * NS-EN ISO 6222 Ja <100/ml
Koliforme bakterier NS-EN ISO9308-2 MPN-metode (Colilert) Ja 0/100 ml
E.coli NS-EN ISO9308-2 MPN-metode (Colilert) Ja 0/100 ml
pH (surhet) NS-EN ISO 10523 (potensiometri) Ja 6,5-9,5
Jern Spectroquant® Nei 200 µg/l
Mangan Spectroquant® Nei 50 µg/l
Total hardhet Aquamerck Nei 0-2 °dH svært bløtt
2-5 °dH bløtt
5-10 °dH middels hardt
10-21 °dH hardt
>21 °dH svært hardt

 *Analyse innen 12 timer etter prøveuttak: NS-EN ISO 6222 (iht. vedlegg 2 i Drikkevannsforskriften). Analyse 12-24 timer etter prøveuttak er ikke iht. Drikkevannsforskriften, men akkreditert av Norsk Akkreditering som Intern metode hos Matråd AS basert på NS-EN ISO 6222.


Forklaring til analysene

Kimtall

Kimtall (totalt antall bakterier) er et mål for mengden av alle bakterier og sopper som klarer å vokse under de betingelser vi bruker ved kimtallsundersøkelsen. Høyt kimtall indikerer innhold av organisk materiale (humus) eller tilsig av overflatevann. I vann fra nye borebrønner kimtallet normalt høyt.

Koliforme bakterier

Mulig tarmbakterier fra mennesker eller dyr men enkelte koliforme bakterier kan imidlertid forekomme i naturen. Påvisning av koliforme bakterier indikerer mulig helserisiko ved å drikke vannet.

E.coli

Stammer med sikkerhet fra tarminnhold fra mennesker eller dyr. Forekomst av slike bakterier viser at vannet nylig er forurenset da E.coli har begrenset overlevelsesevne i vann. Påvisning av E.coli indikerer helserisiko ved å drikke vannet.

pH

Surt vann har pH mindre enn 7. Dette er vanlig for overflatevann. Grunnvann (fra borebrønner) har ofte nøytral pH, dvs 6,5 – 7,5. pH mellom 6,5 og 9,5 er ønskelig fordi surt vann kan tære på vannledningene.

Jern

Jern i vannforekomster kommer normalt fra sedimentene, berggrunn eller jordsmonnet. Jern kan også skyldes tæring på jernrør i vannledningsnettet. Høye konsentrasjoner av jern i drikkevannet har vanligvis ingen helseskadelig effekt, men det kan gi betydelig estetiske ulemper og kan gi vannet vond smak, misfarging av klesvask og sanitærutsyr.

Mangan

Mangan kommer normalt fra berggrunnen. Humusholdig vann har høyere konsentrasjon av mangan enn vanlig vann. Inntak av mangan i drikkevann har ingen helseeffekt. Et stort inntak av mangan kan ha skadelig virkning på sentralnervesystemet. Ved høyere manganinnhold enn 0,05 mg Mn/l kan det oppstå avsetninger i ledningsnettet, som kan gi store slammengder. Oppløst jern og mangan kan gi vond smak, brunfarget slam og belegg.

Total hardhet

Hardhet er et mål for vannets innhold av salter, i første rekke kalsium- og magnesiumsalter. Og dette måles i tyske hardhetsgrader, dH°. Regnvann og overflatevann inneholder vanligvis få salter, og betegnes derfor som bløtt eller mykt vann, mens grunnvann som har vært i kontakt med karbonatbergarter betegnes som hardt vann. Hardt vann kan gi hvitt belegg på glass og i vaskeservanter, samt gi dårlig skumming ved bruk av såpe. Drikkevannsforskriften angir ikke grenseverdier for kalsium og magnesium mht. helsemessig betydning.

  

Tilbake